Sølv i Danmark til det norske blodsporlandslaget
Så var endeleg dagen kommen til at vi skulle få prøve oss idet danske ”terrenget”. Alle våkna til dugg i graset og sola var på veg opp til ein fantastisk sommerdag i Haslev.
Vi ble ønsket velkommen lørdags ettermiddag av den danske retrieverklubben som hadde dekket til ein fantastisk middag i partyteltet ved møtestedet Duehuset, ved Gisselfeld kloster. Vi fikk hilse på de andre lagene og alle fikk presentere seg for hverandre. Praten gikk langt utover kvelden og vi var alle spente på hva som skulle skje dagen etter når arrangementet skulle finne sted.
Helge Growe overrakte gaven fra Norsk Retrieverklubb til den Danske Retrieverklubben og gratulerte med jubileumeet.( var det 50?)
Bilde?
Så kom søndagen, den 9 august og dagen var der… Alle ”proppet” ut av hyttene og var spente. Noen sommerfugler i magen hadde nok sovet bedre enn andre.. Ryktene gikk at snorking hadde forstyrret tolleren Remus sin ”skjønnhetssøvn” gjennom natten og at han var heller småtrøtt på morgonen.
Helge var flaggbærer og vi var dresset i ”uniformen” vår. Vi kjendte det kriblet ekstra i magen da vi sjekket inn med våre stamtavler og viste hundene sine pass. Jakten ble åpnet av at 4 hornblåsere gav oss den ene fanfaren etter den andre for å blåse jakten i gang. Jakten ble erklært startet og vi fant våre sporleggere, dommere og andre ekvipasjer som skulle i samme område.
Vi var forhåndsplassert i 3 grupper
• Henrik Jensen mot 2 dansker og 2 svensker
• Gry Stenvold og Hilde Foss mot 2 dansker og 1 svenske
• Anne Katrin Bøyum og Peter Melcior mot 1 danske og 2 svensker.
Vi ble dirigert i rekker og så kjørte vi ut til de anviste ventesteder. Utrulig effektivt og kjapt levert på morgonen før vi var i gang. Dette med logistikk kan danskene, skryt til de.
Da er dagen i gang, med sportid, ventetid, nerver og spenning. Vi får melding om at Hilde og Brum er kommet til mål uten å få sportap Jippi , det norske laget har inne 1.premie etter første spor på alle lag.
Meg selv og Tasha jobber og sliter oss 700 meter ut i sporet, men bryter etter 1 time og 20 min etter nesten 0 i framdrift på sporet og en utslitt varm hund. Gradestokken i Gry sin bil passerer 32 grader og solen steker fra himmelen blå.
Gry og Idunn kommer gjennom under 1 time og en ny 1.premie til det norske laget. Vinner vi, leder vi? Hvordan går det med Henrik? SMSene går gjennom skogene i Danmark.
Henrik og Remus får problemer rett etter startruta med tap.
Vi hører Danskene snakke om at der nullet deres ”beste kort” for dagen. Uff da, men hva med svenskene? Det fine i Danmark er at man kan være med de andre ekvipajsene ut å se og lære. En utrolig lærerik opplevelse som gir oss nye råd om sporing som vi kan ta med oss. Hva skjer med et spor når en drypper blod på tørket løv i en skog hvor det blåser?
Så nærmet det seg slutten av dagen og vi hadde bare en ekvipasje på laget igjen og det var Peter og Shakira. Timene går og sporene blir eldre og eldre….
Endelig er Peter og Shakira i gang. Meg sjølv og Hilde er med ut og ser og vi ser at de jobber, jobber, jobber og sliter seg gjennom til en 3.premie. Som Peter sa . Vi har vel aldri slitt så mye for en 3. premie. Shakira blir overlykkelig over det store ”dyret” som ligger og fanfaren over funnet dyr blir blåst. Skikkelig høytidelig stemning med hornblåser i sporet. Som Hilde sa, ”tårene kom sigende da Brum og jeg kom til sporslutt, då fanaren ble spilt”, skikkelig rørende opplevelse av stolthet.
Så er det tilbake til ”stanplass” for premieutdeling. Helge rekner og rekner, klarer vi seieren?
Vi har 2 med 1. Premie og en 3. Premie, men hvor mange poeng har 0.ene våre samlet?
Det spilles fanfare og der er vi i gang. Danskene blir nr 3, da står det altså mellom oss og svenskene…
Vi får 2 knepne poeng mindre enn svenskene og blir nr 2. Sølvet er vårt.
I tillegg gleder vi oss over Gry og Idunn som blir beste norske ekvipasje og får den Danske titellen som til sammen gir henne NORD VCH. Vi andre bøyer oss i støvet.
Hilde og Brum får også sin danske tittel og dermed N DK VCH og de er nok å se i de svenske skoger om ikke lang tid kjenner vi deg rett. Tror det gav mersmak med disse titlene.
Vi andre tre må nok ta turen igjen dersom vi jakter på titler. Noe som ikke kan skaffes igjen er de opplevelser har vi fått med oss fra en fantastisk tur til Danmark. Vi har hele gjengen vært en spleiset gjeng som har det utrolig moro sammen. Å feriere med landslaget har vært en opplevelse som vi lever på.
Takk til danskene som inviterte oss og ikke minst en stor takk til deg Helge som ”satte” oss sammen og ”passet” på oss på trening og under oppholdet i danmark. Ditt engasjement er ubetalelig.