Sporeliten samlet i Trondheim
Vår lagleder Helge Growe hadde tatt initiativ til en samling av hele gjengen frå øst, vest, møre og trøndelag. Vi samlet oss til en utolig kjekk helg sammen og Helge hadde lagt tilrette for oss helgen 20-21 juni i Trondheim.
Det var opp tidlig på lørdagen og gjengen skulle møtes ved resepsjonen på Vikhamar Camping like nord for Trondheim. Sammen skulle vi bli litt kjent og vi skulle gå gjennom det danske regelverket for spor som vil møte oss i Danmark.
Formiddagen gikk til å snakke sammen, utdeling av lagvester og Henrik, en av ekvipasjene på laget, presenterte erfaringer frå spor i Danmark. Vi var så heldige at Henrik og Johanne hadde vært i Danmark tidligere og gått spor, så de delte sine erfaringer og opplevelser med oss andre på laget.Utrolig lærerikt, da det danske sporet i Championklasse inneholder momenter som ingen av oss andre kjente særlig til annet enn hva vi hadde lest i regelverket.
Da formiddagen var omme dro vi ut i skogen der Henrik og Helge hadde vært ute dagen før og lagt ut 2 sporstarter til hver ekvipasje som lå klar til trening. I det danske sporet får man anvist 20X20 meter. Sporet kan starte hvor som helst innenfor denne ruten og det er ikke noe eksakt oppspark hvor man kan sette hunden på sporet. Hunden må søke opp sporet selv. Hvordan skal vi løse dette? Vi diskuterte ulike løsninger, og alle ønsket å prøve ulike varianter.
Første sporstart, Helge spør oss om strategi for oppsøket, noen velger å følge hunden langs kanten av anvist rute, andre går til midten, slipper ut hunden og ser hva som skjer, andre vil prøve å bruke vinden og starte på den ene siden slik at hunden kan utnytte vinden.
Alle blir med og observerer og kommer med tilbakemeldinger etterpå. Hva skjedde? Hva gjorde hunden når den fant sporet? Hvordan fant den sporet? Stoppet den der det var litt ekstra blod? Utrolig lærerikt og konstruktivt med så mange måter å gjøre det samme på. Konklusjonen var, hundene er meget dyktige samme hva stategi vi hadde lagt på forhånd.....Det gjelder å stole på hunden.
Neste sporstart, da har alle dratt med seg erfaringer frå den første starten og vi prøver å justere våre strategier for at hunden skal lykkes. Vi må rope bakover til «publikum» når vi har sporet for å overbevise at vi er på rett spor, så kommer de til slutt tuslende.
Før vi sluttet av lørdagens trening, la vi ut ett lengre spor med sporoppsøk og 2 tilbakegangsvinkler... I Danmark er det to personer som går i sporet, en stifinner og en sporlegger. Et moment er en tilbakegangsvinkelen der de sjekker om hunden klarer og følge blodsporet og ikke drar videre på menneskespor. Utrolig sosialt å legge danskespor, man har jo selskap og kan skravle seg gjennom sporet. Dette var et helt nytt moment for alle hundene og vi var spente på hvordan dette skulle gå.
Om kvelden samlet vi oss på campingen til pizza og vi diskuterte stadig hvordan vi skulle løse oppgaven med tilbakegangsvinkelen neste dag.
Søndagen var det igjen tidlig opp og en ny dag i skogen. Sporene som var utlagt dagen før skulle løses og vi fant i det første sporet en rådyrbukk som spratt fram fra sporet, rolige Shakira taklet dette utmerket og etter litt orientering i vinkelen fortsatte hun velvillig på det «gamle blodsporet» som hun skulle. Det var en stolt pappa Peter, da Shakira fant skanken.
Så var det tolleren sin tur Remus, som eneste hund som har gått i Danmark tidligere. Han gikk rett inn i ruta og satte nesa rett ned i sporet, men mutter sa, vi må ta en runde og sjekke hele ruta.... Akkurat som det var nødvendig sa Remus, det går jo her. Etter en runde i ruta ble mutter med på sporet. Remus har den utfordringen at de i tillegg konkurrerer i bruksspor, så det er deres store utfordring å la være å følge menneskesporet i et blodspor. Det vanket leverpostei på tube i sporslutten.
Neste ekvipasje ut var min egen Tasha som jeg egentlig ikke husker hvordan gikk.... Merkelig kan være jeg er så konsentrert at jeg ikke vet hva jeg gjør. Vi fant hvertfall skanken og både hund og eiger var meget fornøyd.
Så var det til slutt Brum som egentlig mener mutter Hilde går for sent. Han hadde en enorm iver etter å komme seg fremover i sporet.. Han stopper når har må, men når mutter er klar igjen setter han full fart i sporet igjen. Han har full kontroll på hvor han skal, bare mutter som ikke er rask nok mener Brum.
Med kaffi og prat i skogen var det snart slutt på helgen. Både barn, hunder og voksne var slitne og flere hadde lang vei hjem, frå 4-8 timers kjøring. Hildes 3 barn var utrolig tolmodige hele helgen, de fikk lære legge danskespor, så nå har Hilde fått med seg hjem sporleggere.
Vi gleder oss til reisen til danmark og vi skal alle gjøre vårt med trening før reisen så vi stiller mest mulig forberedt. Vi har et meget godt lag og håper selvsagt på seier.
Vi kommer med en fyldig rapport fra helgen vår fra Danmark i neste nummer.
Heia Norge!
Deltagere til nordisk lagmesterskap i blodspor i 9 august i Danmark 2009
Henrik Jensen
7023 Trondheim Toller NSvch Nuch Su(u)ch Vildandens Humle afTingcha
Gry Stenvold
2822 Bybrua Labrador Nvch NMB 08 Farthingale the Norwegian Sea
Anne Katrin Bøyum
6863 Leikanger Labrador NMB 07 NSvch Svegro`s Tasha
Hilde Foss
2440 Engerdal Flatt Nvch Drømende Brum
Reserve:
Peter Melchior
6210 Valldal Labrador Nordisk vch Nuch Mementos Iturbia